Min motivasjon for ernæring

Hjelp til selvhjelp!

Startet det nye året med å melde meg på ernæringskurs på nettet, fulltid 1/2 års studie - så nå er jeg igang med å fullføre en av drømmene mine. Bruker samtidig vektklubb.no til å skape oversikt over egne matvaner, kunne analysere inntaket - samtidig som målet er å sakte, men sikkert gå ned noen kilo. www.somebody.no er et annet godt alternativ.



Hvorfor så stor interesse for ernæring?

Samtidig som å være tenåringsmor, men barn som driver med toppidrett, har jeg det siste året støttet en pike med anoreksi til å få et sunnere forhold til mat, ved å endre fokus - selvtillitt gjennom økt mestring - det ser for tiden veldig positivt ut, så nå gjelder det å ta vare på det vi har bygget opp.

Jeg har også støttet en venninne gjennom kreftbehandling, og skal iløpet av måneden på eget matkurs, hvor temaet er "Mat mot kreft".


Med alt som skrives om fedmeepedemi og livsstilsykdommer, ønsker jeg mer fokus på hvordan vi alle kan bidra med å støtte hverandre i hverdagen, og om å sette teorier om handlingsendring ut i praksis, dvs. hvordan man skal klare å motivere seg selv og andre til et sunnere kosthold - og helst en mer aktiv hverdag med naturlig mosjon.

Har lest flere artikkler på nettet om ungdom og fedme - bla. prosjektet STOR og STERK utarbeidet av Ullevål universitetssykehus, hvor problemene er å få ungdommen i aktivitet selv om de er under profesjonell behandling. Hva kan lokalmiljøet og hver enkelt av oss bidra med i hverdagen? Hvorfor er det så vanskelig å sette teori ut i praksis?



Jeg tror på selvhjelp via hjelp til andre. Min store skrekk i livet er settningen "alle vet/så - ingen gjorde noe" - det å se og gi hjelp, der det behøves.

Hva ville du ha gjordt hvis du hadde "et annet liv i egne hender" - hvilken drahjelp/gode råd og positive tilbakemeldinger ønsker du selv å motta og å gi?